Archive for oktober, 2006

Videre løp

Ja, da er jeg hjemme i kollektivet igjen, og er faktisk i overraskende god form sett i forhold til forrige gang. Det har sikkert noe med at jeg ikke har vissheten om at jeg må gjennom en kur til tyngende over meg. Jeg er nå klar for å komme igang med livet etter behandlingen. Det innebærer i det store og hele kontroller i 10 år framover for å sørge for at jeg ikke får noe tilbakefall.

November, november

Da er jeg endelig ferdig med all Cytostatica. Siste rest av Bleomycin, Cisplantin, Vepesid og Ifosfamid gikk ned i går, og nå ligger jeg på Haukeland over helga for å komme meg litt. Det har ikke blitt noen festing for å markere begivenheten enda, men det skal ordnes når jeg tar meg en tur hjem helga 10-12 november. November er en herlig måned…

Det handler om å ha riktig fokus

Er det noen av dere som husker saken om lektoren som gikk til sak mot fylkeskommunen fordi hun følte seg forbigått når hun søkte jobb som musikklærer av den grunn at hun var blind? Det gjør jeg. Jeg ligger nemlig en del på sofaen noen dager etter jeg er ferdig med kurene mine, og hva gjør man da? Man ser på repriser av Østnytt. Og Midtnytt, Vestnytt, Nordnytt osv. Den tidligere nevnte saken utspilte seg i Oppland, så det var på Østnytt jeg så et intervju med en figur i Norges Blindeforbund.

Under dette inervjuet kom spørsmålet om det er noen problemer ved å ansette blinde personer, hvorpå personen fra Blindeforbundet svarer: «Det kommer helt ann på hvordan man fokuserer.»

Nok sagt

Nytt: Kalender

Jeg har nå lagt til en kalender hvor jeg kommer til å legge ut når jeg kommer til å spille konserter og andre viktige hendelser. Dager det skjer noe er markert med grønn skrift.

Nettaviser altså…

Det er ikke bare sentralbanksjefen i Kazakhstan som sliter med grammatikken…

Dagbaldet
Dette viser det jeg alltid har ment: Nettavisen til Dagbladet, og VG for den saks skyld, holder en lav standard.

Tanker om kreftbehandling

Jeg har nå nettopp kommet tilbake fra min siste mellomkur på poliklinikken på Haukeland. Det er en greie som bare tar et par timer, så jeg er nå på Griegakademiet og venter på en time i vokalarrangering. Det gir meg god tid til å reflektere litt over behandlingen jeg snart er ferdig med.

Når man har fått en diagnose, og skal få en behandling for den, regner man med at behandlingen skal gjøre deg frisk. Nå visste jeg på forhånd at en kreftbehandling er litt spesiell, og jeg visste også at den kom til å gjøre meg frisk. Frisk har jeg en mistanke om at jeg faktisk ble etter andre hovedkur. Alle tumormarkørene er nede på normalt nivå, og legene er tross alt i tvil om jeg har en svulst i lungen i det hele tatt.

Det som er spesielt med kreftbehandling er det at den gjør deg syk. Cellegiften ødelegger slimhinner, fordøyelse, imunsystem og hår som bare cellegift kan. Cellegift bryter ned kroppen. Den bryter selvfølgelig også ned kreftcellene, men det merker man jo ikke noe til. Når man er frisk og ikke har noen kreftceller igjen, er det å bryte ned kroppen det eneste cellegiften gjør. Ved en behandling av andre sykdommer blir du bedre og bedre, men ved behandling ved cellegift blir du bare dårligere og dårligere. Det er derfor litt lite motiverende at jeg har følelsen av at den siste behandlingen jeg skal inn til om en uke bare gjøres «for sikkerhets skyld».

Det er vel bare å tenke at den faktisk er for sikkerthets skyld, og skal man gjøre noe, skal man gjøre det ordentlig. Det er jo best å være sikker på at man har blitt kvitt alt, når man først skal gjennom en sånn behandling. Jeg får også se på det som en personlig bragd å ha vært gjennom fire harde cellegiftkurer og likevel fullføre semesteret ved Griegakademiet.

En gang for lenge siden

SkiltHistorie følger: