Julestemning intravenøst

Hvis dere tror at dette er neste ledd i min serie anamneser (det betyr en pasients egen redegjørelse for sin sykehistorie, for de av dere som ikke bor sammen med legestudenter), tar dere skammelig feil. Dette er nemlig en koselig historie om juleforberedelser i adventstida.

I går (søndag) var jeg nemlig på bud hos mine gode venner Tomas og Martine for å designe, konstruere og pynte et pepperkakeflygel. Innkjøpene var gjort med sukker i diverse former for oppunder 200-lappen og pepperkakedeig fra IKEA. Denne deigen var faktisk kjempegod, både stekt og rå, og anbefales på det varmeste for de som ikke gidder å bake alle de syv sortene, for ikke å snakke om kun en av dem.

Vi satt oss til med papir, blyant og linjal og begynte å skissere noen flygelutkast. Tomas, med sin Steinerskolebakgrunn, tegnet ett som liknet Steinerskolebygningen på Nesodden, jeg prøvde å tegne en litt mer teknisk tegning, ga opp, og begynte å komme med anbefalinger og bemerkninger på hva som ville bli enklest å konstruere i etterkant, mens Martine fikk vinnerutkastet, løselig basert på Tomas sine sonderinger. Deretter gikk vi igang med å tegne en teknisk tegning med mål. De ble på 23,3cm X 15cm, sett at flygelet hadde en kvadratisk form, noe det ikke hadde; vi måtte jo ha en soprangrop! Denne formen ble behørlig overført til papp og klippet ut. Hele denne prosessen ble akkompagnert av Chicago sin juleCD, en glætt, men ellers ganske tiltalende affære. Det blir ikke jul uten.

Nå var det kjevling av deig som sto i fokus. Som studenter vi er, brukte vi selvsagt vinflasker til dette. Overførselen av ferdig utskårede flygeldeler fra bordet til stekebrettet bød på mange problemer. Deigen hang enten fast i bordet eller formen, eller ble spaghettifisert i overføringsprosessen. Vi fant tilslutt en løsning på problemet, og så i spenning på at de første flygeldelene ble stekt til tonene av the Real Groups juleCD, som forøvrig hadde gått rundt og ble satt på pånytt.

Friskt i mot, mot til sinns, friskt til sinns, eller hvordan det nå sies, satt vi igang med den spennende prossessen å sette sammen de stekte delene. En blanding av eggehvite og melis ble valgt til bindemiddel, noe som førte til at prosessen ikke ble så spennende likevel. Den innebar nå å sitte og holde delene helt stille i en halvtime, til tonene fra the Real Group, selvsagt. Ett sted heromkring begynte vi å lage middag til tonene av Charles Mingus’ Ah Um og fortærte den til tonene av the Real Groups juleCD.

Så var tiden kommet til pyntinga. Flygelet ble som seg hør og bør overpynta med bamsemums, seigmenn, nonstop, mokkabønner og sukkerstenger før vi gikk løs på øvrige pepperkaker; menn, koner, hjerter, saksofoner og trompeter. Dette ble selvsagt gjort til tonene av the Real Groups juleCD. Det meste av pynten gikk utrolig nok til pynting, og ikke til munnene våre, selv om det ble tomt tilslutt.

Enden på visa (siste spor på Real Groups juleCD: Jul, jul strålande jul) ble at jeg gikk hjem sent på kvelden med en voldsom julestemning, selv om Bergensregnet slo mot meg. En slik julestemning kan jeg ikke huske å ha hatt på lenge, og det på 3. desember.

2 Comments

  1. A real group work! Dette prosjektet kan dere sikkert stille ut på Bergens pepperkakehus-utstilling. Spør fetteren din i Bergen om hvor den er. Vi lager ikke peperkakebyggverk lenger, det er ingen unger/ungdom som er interessert .
    God jul!
    Hilsen tanta i Bø

  2. Pepperkakeflygelet er jo bare helt genialt! Manglet bare en pekkerkake Ingrid Bjørnov :-)