Biodrivstoff – en feilslått miljøpolitikk

Transport er et viktig område å ta tak i om man skal få bukt med utslippene av CO2, siden 19% av utslippene i Norge kommer herfra. I så måte kan biodrivstoff virke som en god løsning, i og med at det lover null nettoutslipp av CO2, men realiteten er en annen.

Et velkjent problem med biodrivstoff er at produksjonen av det opptar jord som ellers kunne blitt brukt til å produsere mat. Dette har blitt diskutert mye, så jeg gidder ikke bruke tid på det her. Jeg vil heller sette fokus på et annet problem.

I nyhetene i dag sa de at 21-bussen i Oslo skal gå på bioetanol fra neste år. Denne etanolen skal produseres av sukkerroer fra Brasil. Det er her det begynner å skurre; hvor mye CO2 blir sluppet ut som følge av raffineringen av sukkerroene i Brasil og transporten av bioetanolen fra Brasil til Oslo? Raffineringen i Brasil slipper antakeligvis ut endel CO2 som følge av importert kullkraft, eller egne fossile kraftverk som brukes til å drive anleggene, men det som virkelig slipper ut mye klimagasser er transporten av bioetanolen fra Brasil til Oslo; å importere drivstoff fra over Atlanterhavet er med på å bidra til mer transport basert på fossile drivstoff, noe jeg tipper vil eliminere miljøgevinsten ved bruk av bioetanol.

Det er også anlegg for produksjon av biodiesel under planlegging i Norge. Dette er et skritt i riktig retning fordi det vil minske avstanden drivstoffet må fraktes, men også her er det ugler i mosen. Det dyrkes ikke mye raps i Norge, så derfor må disse anleggene basere seg på å importere raps fra utlandet. Igjen vil transport minimere miljøgevinsten.

Nei, la heller 21-bussen i Oslo satse på andre alternative energikilder. Det finnes allerede et stort strømnett for trikk over Oslos gater. Hvorfor ikke la bussene gå på strøm, slik som trolley-bussene på rute nummer 2 i Bergen?

No comments

Comments are closed.