Bruk semikolon; god bruk av pauser gjør teksten mer musikalsk

God musikk dreier seg i stor grad om god bruk av stillhet. En pause i lyden er det beste virkemiddelet for å fange oppmerksomhet; publikum blir tvunget til å trekke musikken videre selv og får neste innslag av lyd som en konklusjon. På samme måte bruker en god taler pauser for å bringe fram budskapet sitt.

Dette faller ganske naturlig i muntlige overleveringer som musikk og tale, men det er verre å få det til skriftlig. Diktere løser det ved hjelp av rytme, både fonetisk og visuell. Den fonetiske rytmen ligger i ordene i seg selv og den visuelle rytmen ligger for esksempel i bruken av linjeskift. Disse virkemidlene kan vi som skriver vanlige tekster også benytte oss av, men vårt viktigste hjelpemiddel når det gjelder pauser er tegnsetting.

Det er her semikolon kommer inn. Punktum, komma og kolon er alle kjent med, men få vet hvordan man bruker semikolon. Jeg liker å se på semikolonet som et slags punktum som binder setninger sammen. Det er en pause som har samme vekt som et punktum, men som ikke er så endelig. På engelsk blir det definert slik:

A distinct division between statements that are closely related but require a separation more prolonged than a conjunction and more emphatic than a comma.

Altså:

Et klart skille mellom utsagn som er tett relaterte, men trenger et skille som er lengre enn en konjunksjon og mer vektlagt enn et komma.

Det er altså en annen form for pause som kan få språket til å flyte bedre. Semikolon kan enten brukes til å dele opp setninger som er for lange og urolige, eller koble sammen setninger som har blitt brutalt separert av et punktum, et vanlig fenomen i norske tekster.

Jeg vil til slutt henvise til en herlig artikkel i New York Times som fikk meg til å skrive dette lille essayet: Celebrating the Semicolon in a Most Unlikely Location

No comments

Comments are closed.