Statskirkekompromisset: Ett skritt fram, to tilbake

Partiene på stortinget kom i dag fram til et forlik i spørsmålet om forholdet mellom stat og kirke. En pressemelding er sendt ut av Kultur- og kirkedepartementet.

Endringer

De viktigeste prinsippielle endringene ligger i grunnlovsendringene de har kommet fram til, og den viktigeste blandt dem er opphevingen av den såkalte bekjennelsesparagrafen, § 12, annet ledd1:

Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.

En annen viktig endring er § 22som endres til:

Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.

Det man kan bite seg merke i her er at det kristne og humanistiske verdigrunnlaget kun blir referert til som «vor (…) Arv» uten å  si noe om grunnlovens stilling til den. Grunnloven skal derimot «sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.»

Den endringen som blir sett på som viktigst er at kirken skal få utnevne sine egne biskoper fra 2012, sett at SP og AP lar dem gjøre det.3

Videreføringer

Det var tingene som skal endres. Tingene som ikke skal endres er det verre med. Sakset fra pressemeldingen:

Partene er enige om at bl.a. følgende vesentlige elementer i statskirkeordningen skal videreføres:

1) Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jmf, ny § 16.
2) Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt.
3) Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn.
4) Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen.
5) Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer.
6) Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet.
7) Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd videreføres som i dag.

Dette vil si at kirken fortsatt vil være meget tett knyttet opp mot staten både økonomisk og offisiellt i form av statens lønn- og arbeidsgiveransvar for kirkelige stillinger, kommunenes plikt til å finansiere den lokale kirken og kirkens del i statsforvaltningen.

To skritt tilbake

Summen av dette kompromisset er i korte trekk at et par åpenbare menneskerettslige og demokratiske brølere fjernes fra grunnloven mot at kirken forblir statlig og får større handlingsfrihet. Vi ender altså opp med en ordning som er verre enn den vi hadde fra før av. Kirken blir fortsatt godt forankret i staten og statsforvaltningen mens staten får mindre kontroll over den. En statskirkeordning er udemokratisk i utganspunktet, men når staten ikke har anledning til å ha kontroll over statskirken blir saken enda verre. Det blir som lederen i Humanistisk Ungdom, Lars Petter Helgestad sier4:

«Og jeg merker meg at vi i realiteten er i ferd med å få en situasjon hvor statskirken vil miste alle ulempene ved å være statskirke samtidig som den beholder alle privilegiene.»

Hvordan kunne dette forliket ende så galt? Kanskje på grunn av § 27, annet ledd5 som heldigvis også skal avvikles:

Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaa Statskirken.

  1. http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#12 []
  2. http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#2 []
  3. For at kirken skal få utnevne sine egne biskoper forutsetter forliket at de gjennomfører demokratiske reformer. Disse forutsetningene sies å være såpass løse at hvilket som helst parti kan si seg misfornøyde i 2012 og stoppe kirkens utnevnelser. []
  4. Fra fritanke.no, nesten nederst i artikkelen []
  5. http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#27 []

3 Comments

  1. Auda!

    Vel, det tas tross alt et skritt fram. Vi får ta med oss det. Og jeg vet ikke helt hvor stor betydning selve bispeutnevningene har. Skulle dette bli veldig kontroversielt kan man kanskje håpe på at det bidrar til et endelig brudd?

    Men § 27, annet ledd er er jo nesten en Catch 22.

  2. Ja, jeg kvapp litt til da jeg leste den paragrafen. Man burde vel egentlig lese hele grunnloven; den er ikke så lang.

    Det er ikke bare bispeutnevningen som er problemet. Det er uttalt i ganske klare ordelag at kirken skal bli friere, det er vel en intensjon av noe slag.

    Det eneste som er endret i positv retning er som sagt bare noen grunnlovsendringer som burde ha vært endret for mange år siden.

  3. Jeg husker at vi på barneskolen hadde grunnloven slått opp stort i glassmonter i entréen. Jeg tenkte alltid at jeg burde lese den da jeg ble eldre, men kom liksom aldri så langt.

    Dette er vel skrevet før pressemeldingen kom ut, men Kaja Storvik har noen interessante betraktninger om avvikling av statskirken i dagens (strengt tatt gårsdagens nå) Dagsavisen:

    http://www.dagsavisen.no/meninger/article343085.ece