Folkelig kunst er god kunst

Det begynner å nærme seg OiOi-tider igjen og jeg vil i den sammenheng nok en gang prøve å ta tilbake begrepet folkelig. Jeg har tidligere skrevet om dette, men det var såpass kort og upresis at jeg vil gjøre det litt fyldigere her:

Folkelig er et begrep som mer eller mindre har blitt kapret av FrP. Folk flest burde ikke betale for Opera, sier de, og FrPs medlem i Kulturrådet, Knut Haavik, fnyser av at kulturprosjekt som «Konsert for 12 traktorer» og lignende får støtte fra kulturrådet. Folkelig kultur skal liksom være tilgjengelig og ha faste rammer.

Denne oppfatningen deler ikke jeg. Å rakke ned på konserter som har litt uvante rammer og ikke nødvendigvis gjør seg så godt på CD er smålig. Under festspillenes uteprogram, OiOi-festivalen, medvirket jeg i fjor under en konsert hvor vi lagde musikk ved hjelp av matlaging, og i år skal jeg være med på konserten Motorsagmassasjen med Arve Henriksen hvor det skal lages musikk ved hjelp av motorsager, hogst og saging. Jeg tror ikke FrP og Knut Haavik hadde gått god for disse prosjektene, men de er faktisk en del av Festspillene i Bergen og er i tillegg de mest folkelige av konsertene til festspillene.

Årsaken til dette er Ole Hamres visjon for OiOi-festivalen. Han har større tro på «folk flest» enn de fleste:

Mens Operaen i Oslo presenterer klassisk opera i det ene øyeblikket og Ole Ivars i det andre, vil OiOi-festivalen presentere folkekultur og finkultur på samme tid, av den enkle grunn at vi tror de fleste folk er fine.

Dette sitatet kommer fra programmet til OiOi-festivalen, et program som det absolutt er verdt å lese bare for å få med seg de fine åpningsordene til Hamre. Hamre var nemlig den som satt meg på idéen om å ta folkebegrepet tilbake. Han mener at «folk flest» kan like kunst og kultur like godt som de som vanligvis går på festspill, de trenger bare de riktige rammene. Derfor inneholder OiOi-programmet gullkorn som Konsert for en side i telefonkatalogen og Vokalgerillja, som aktivt går inn for å endre rammene for kunstnerisk utfoldelse. Folk blir utfordret til å innta kunst når de minst venter det og blir, som jeg har erfart, veldig engasjerte og får en god opplevelse. Bare se på bildene av publikum på videoen fra Bølgen og Oi og fjorårets OiOi-festival for øvrig. Når folk lar seg fenge av kunst er kunsten nødvendigvis folkelig.

Og hva er så kunst?

Jeg havnet for noen uker siden i en diskusjon om begrepet kunst på en sen fest med arkitekt- og kunststudenter. Vi kom fram til at kunst må ha en definisjon som ikke er relativistisk; at ikke alt kan kalles kunst. Definisjonen vil da bli selvutslettende som definisjon fordi den ikke definerer et avgrenset utvalg, men kan i prinsippet innebefatte alt som finnes (noen vil jo si at naturen og universet er et kunstverk, men dem om det). Det vil si at med en gang man prøver å definere noe ved hjelp av relativisme er det ikke noe poeng i å definere det i utganspunktet.

Vi kom derimot frem til en definisjon som er så enkel som: «Kunst er kunst når kunstneren har til hensikt å lage kunst.» Under den definisjonen vil ikke en lampe, en tomatboks eller en istapp bli kunst, samme hvor pent det måtte være, med mindre en kunstner har lagt det frem som kunst. Det er altså kunstnerens intensjon som bestemmer om det er kunst, ikke kunstens rammer.

Når OiOi-festivalen prøver å fjerne så mange som mulig av disse rammene kommer publikum tett innpå kunstneren og dens intensjoner, noe som er vanskelig hvis rammer som for eksempel konsertlokale, forventinger og sjanger ligger i veien. Når publikum får med seg kunsten på kunstens premisser og ikke rammenes premisser blir kunstopplevelsen mye større.

Jeg anbefaler alle å se Filmen om OiOi, som jeg også lenket til ovenfor for å få et nytt syn på kunst, og jeg anbefaler samtidig alle i Bergensområdet å prøve å få med seg noe av OiOi-programmet. Alt er helt gratis!

6 Comments

  1. Jeg har ikke sett «Filmen om OiOi», men takk for tipset. Dessuten synes jeg det å lage musikk ved hjelp av matlaging hørtes skikkelig artig og stilig ut!

    Selv synes jeg at kunst er kunst når kunstneren har ment å lage kunst, men det er ikke dermed sagt at det er god kunst. Det er litt sånn som fotball, når noen spiller fotball så spiller de fotball, men alle er ikke gode. Å hevde dette er vel egentlig å sparke inn åpne dører, men kanskje ikke her i Norge – hvor kunstbegrepet i beste fall kan kalles underlig og forknytt.

    Lykke til med Motorsagmassasjen :)

  2. På avslutningsforestillingen på Toneheim framførte jazzensembelet mitt et stykke skrevet av romkameraten min Mathias – kalt Brøk. Stykket hadde mange av de trekkene man forbinder med «utilgjengelig» musikk: Skeive taktarter, dissonanser brukt som virkemiddel, atonalitet, samt en freebag-aktig solodel. Det overraskende var alle jeg snakket med etterpå virkelig hadde lagt merke til akkurat det stykket og likte det skikkelig godt; det fantes nesten ikke dårlige ord om det.

    Jeg tror dette har mye med hva vi tilbød publikum sammen med stykket. Vi stod på scenen utkledd som romvesener i aluminiumsfolie (med antenner og det hele), og vokalisten vår resiterte en tekst som gav det samme budksapet. Selv om stykket brøt mange gamle rammer, tilbød vi publikum noe de kunne feste seg ved likevel, dermed skjønte de mer av selve stykket.

    Konklusjonen er vel at folk flest kan forstå seg på det meste av kunst, også den som bryter rammer. Noen må bare hjelpes litt på vei til å forstå motivasjonen bak.

  3. annelene:
    Takk skal du ha! Motorsagmassasjen tror jeg blir gøy.

    Kunstbegrepet er vel underlig og forknytt i alle land, vil jeg tro.

    Det er sant at ikke all kunsten som lages, men med en sånn definisjon, tenk på hvor mye god kunst vi går glipp av!

    Audun:
    Nå er noe av poenget med OiOi at det skal være minst mulig rammer i det hele tatt, og kunsten skal komme bart frem til tilskueren. Ved å kle seg ut som romvesner ved fremføring av «sær» musikk kan det hele oppfattes parodisk, men det var kanskje en hyllest til Sun Ra?

  4. Noe kom i veien, og jeg fikk ikke med meg Motorsagmassasjen. Jeg har stor sans for Ole Hamre, og OiOi er med på gjøre Festspillene mer tilgjengelig, selv med sitt «sære» vesen. Man trenger ikke en ramme for å oppleve kunst. Man når fram til flere på åpen gate. Hva om filharmonien bare tok med seg instrumentene ut, gikk over gaten til Festplassen og bare spilte? På en vanlig formiddag, mens barnehagebarn matet duene. Det er jo først på denne måten de kan få nytt publikum inn i salen. Det samme med andre musikere. Hva om musikkstudenter stilte seg opp på Torgallmenningen? Istedet finner vi trekkspillere fra østeuropa som spiller de samme tonene om og om igjen, eller panfløyter fra Sør Amerika. Det blir litt ensformig. Vi har så mye å by på når det gjelder kunst og kultur. Få det ut! Ikke bare i Festspilltiden, men også på tirsdag klokken tre, for å si det sånn. Og vi kan godt få maleriene ut fra kunstmuseet også, i alle fall reproduksjoner av dem – og så kunne de stått der utenfor og ledet oss inn i museet. Det hadde ikke vært så dumt.

  5. OiOi er helt genialt! Gode musikere, godt program og ikke minst humoristisk (noe som utrolig nok ikke er farlig). Eneste ulempe med all den spontaniteten i festivalen, er at de av oss med samlergen (som vil ha med oss alt) blir litt stressa :-). Har lagt ut bilder av ymse kvalitet – vises du på noen av dem – så gi meg et tips, så skal jeg få på navnet! http://www.flickr.com/photos/makarellos/sets/72157605262162202/

  6. Ojoj, så morsomt med bilder!

    På dette bildet er jeg han som har på seg kokkekostyme (jeg står i midten med kaffekjele i hånda og ser sur ut). De øvrige kokkene er samtlige studenter ved jazzlinja på Griegakademiet.

    På dette bildet har du også Øyvind Hegg-Lunde og Hans Christian Dalgaard på trevirke. Anders Bitustøyl spiller ståbass. Jeg er andre fra høyre i Gerilljaen.

    Jeg synes du tar fine konsertbilder og setter stor pris på dem når de dukker opp. Det er ikke sjelden du er på samme konserter som meg heller.