april 16, 2008 in smådrypp by Håvar

Techno

Noksagt: http://xkcd.com/411/

april 10, 2008 in Blogg by Håvar

Statskirkekompromisset: Ett skritt fram, to tilbake

Partiene på stortinget kom i dag fram til et forlik i spørsmålet om forholdet mellom stat og kirke. En pressemelding er sendt ut av Kultur- og kirkedepartementet.

Endringer

De viktigeste prinsippielle endringene ligger i grunnlovsendringene de har kommet fram til, og den viktigeste blandt dem er opphevingen av den såkalte bekjennelsesparagrafen, § 12, annet ledd¹:

Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.

En annen viktig endring er § 2²som endres til:

Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.

Det man kan bite seg merke i her er at det kristne og humanistiske verdigrunnlaget kun blir referert til som “vor (…) Arv” uten å  si noe om grunnlovens stilling til den. Grunnloven skal derimot “sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.”

Den endringen som blir sett på som viktigst er at kirken skal få utnevne sine egne biskoper fra 2012, sett at SP og AP lar dem gjøre det.³

Videreføringer

Det var tingene som skal endres. Tingene som ikke skal endres er det verre med. Sakset fra pressemeldingen:

Partene er enige om at bl.a. følgende vesentlige elementer i statskirkeordningen skal videreføres:

1) Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jmf, ny § 16.
2) Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt.
3) Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn.
4) Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen.
5) Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer.
6) Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet.
7) Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd videreføres som i dag.

Dette vil si at kirken fortsatt vil være meget tett knyttet opp mot staten både økonomisk og offisiellt i form av statens lønn- og arbeidsgiveransvar for kirkelige stillinger, kommunenes plikt til å finansiere den lokale kirken og kirkens del i statsforvaltningen.

To skritt tilbake

Summen av dette kompromisset er i korte trekk at et par åpenbare menneskerettslige og demokratiske brølere fjernes fra grunnloven mot at kirken forblir statlig og får større handlingsfrihet. Vi ender altså opp med en ordning som er verre enn den vi hadde fra før av. Kirken blir fortsatt godt forankret i staten og statsforvaltningen mens staten får mindre kontroll over den. En statskirkeordning er udemokratisk i utganspunktet, men når staten ikke har anledning til å ha kontroll over statskirken blir saken enda verre. Det blir som lederen i Humanistisk Ungdom, Lars Petter Helgestad sier⁴:

“Og jeg merker meg at vi i realiteten er i ferd med å få en situasjon hvor statskirken vil miste alle ulempene ved å være statskirke samtidig som den beholder alle privilegiene.”

Hvordan kunne dette forliket ende så galt? Kanskje på grunn av § 27, annet ledd⁵ som heldigvis også skal avvikles:

Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaa Statskirken.

1. http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#12 [↩]
2. http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#2 [↩]
3. For at kirken skal få utnevne sine egne biskoper forutsetter forliket at de gjennomfører demokratiske reformer. Disse forutsetningene sies å være såpass løse at hvilket som helst parti kan si seg misfornøyde i 2012 og stoppe kirkens utnevnelser. [↩]
4. Fra fritanke.no, nesten nederst i artikkelen [↩]
5. http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#27 [↩]

april 7, 2008 in Blogg by Håvar

Religion under lupen

Ni europeiske universiteter startet på slutten av fjoråret et forskningssamarbeid, ledet av University of Oxford, som skal ta for seg religion. Fagfelt som psykologi, biologi, atropologi og historie skal samarbeide for å nå disse målene ifølge hjemmesiden til prosjektet:

1. To characterize precisely the main elements of the universal religious repertoire and the extent of its variation
2. To establish the principal causes of the universal religious repertoire
3. To account for variations in the degree of elaboration (and emphasis) of each element of the repertoire in different religious traditions, contemporaneously and historically
4. To develop models for simulating future courses of transformation in specified religious systems

Dette er utvilsomt en stor oppgave ettersom religion har så å si vært imun for en en bred kritisk, objektiv og empirisk gjennomgang gjennom nesten hele den moderne vitenskapens historie.  Det er en enorm datainnsamling som må til for å nå mål nummer 1 og 3 og for å nå mål nummer 2 må man finne de psykologiske og/eller biologiske årsakene til at religion oppstår. Det er så vidt jeg vet ingen god teori på hvordan religion oppstår og viderebringes, men noen sier at barns medfødte lettroendhet er en evolusjonær egenskap som kan være en årsak til religion.

Det spennende blir når datagrunnlaget er stort nok til å lage en datasimulering som kan forutsi hvordan religioner vil endre seg framover. Man kan se for seg at en slik simulering kan hjelpe til med å løse internasjonale konflikter. Kanskje man også kunne lagt den inn i dataspill slik at man kan få enda mer realistiske strategi- og krigsspill.

Det historiske aspektet er også spennende med tanke på hvordan religion har beveget seg fra å være en ganske ikke-spirituell affære og en slags vitenskapelig forklaring på naturfenomen slik den var i den greske antikken, til et mer utelukkende spirituelt konsept slik vi ser i dagens trender med veksten av alternativer slik som Märthas engleskole og evangelisme.

…

Anbefalt lesning om dette prosjektet: En kommentar fra New Scientist av A. C. Grayling